the dark side of me

Prøv å gå en mil i mine sko.

Mine sko er slitte, oppbrukte og ubrukelige. De duger ikke til noen ting og det er arr på deler av skoen. Skoene mine har mista det som gir sko en betydning, de har mistet varmen, gode følelser og meningen.

Livet mitt er jævlig. Det er poengløst, oppbrukt, slitt og traumatisk. Jeg er ikke stolt av mine feil, men jeg benekter dem ikke. Jeg er ikke bra nok for noen, men jeg klager ikke. Jeg prøver bare å leve dette jævla livet som alle andre, men når det ikke funker.. ja.. hva gjør man da? Jeg orker ikke mere, så jeg driter i å bry meg også. Fuck it, tenker jeg bare. Fuck it. Men det er slitsomt å holde alle tankene inni meg, det er slitsomt å aldri kunne si hva jeg føler og bare høre på andre. Fordi mine problemer er ikke store nok til at noen gidder å bry seg.

Jeg er deprimert, har hatt selvmordstanker, lider av posttraumatiskstress syndrom, er en selvskader, blir ikke forelska, er ikke bra nok, føler meg ikke fin, jeg er ikke pen, ikke tynn, ikke fin, jeg er bare Elin. Det verste jeg kan tenke meg er å være meg. Fordi i meg finnes det ikke noe positivt. Alt er falskt. Falskt smil, falskt hår, falsk rett igjennom. Ingen kan knuse hjertet mitt.

Hvorfor gidder jeg en gang? Han svarer meg ikke, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre… Han sa han skulle sende melding da han var ferdig med tentamen i dag, men det har han ikke gjort.. Jeg har sendt deg melding men du svarer meg ikke. Det er ikke dette jeg ønsket meg… Jeg vil ha en gutt som aldri glemmer meg og viser meg fram til vennene sine… Det er alt jeg ber om… Er det for mye å be om? Jeg vill ikke bli satt inn i hjørnet der hvor ingen går. Jeg vil ikke være alene. Så hvorfor trekker han seg unna?

Dagen i dag har klart å være helt jævlig uansett. Han kan ikke bare slenge inn en haug med dritt og legge meg til side.. Jeg er ikke et leketøy og det er ikke hjertet mitt heller… Jeg er 16 år og har aldri vært forelska, men denne gangen bare vet jeg at det er noe mellom meg og han.

– I can never love enough, I can never give enough of what you need, I can never sense what’s needed when most needed. I know its not good enough. I’m not good enough but damn! I Love You.

Jeg skulle ønske du kunne høre alle ordene jeg er for pinglete til å si høyt.
Jeg skulle ønske du kunne forstå at når jeg sender deg en sang, så er det ikke fordi den er fin jeg sender den, men det er ordene som jeg ikke klarer å si til deg som jeg vil du skal høre. Jeg skulle ønske du klarte å tvinge ut av meg hvorfor jeg plutselig er lei meg. Jeg skulle ønske jeg turte å fortelle deg hvorfor jeg ikke bretter opp ermene. Jeg føler meg så alene i denne verden. Det er ingen som liker meg. Jeg føler meg ikke bra nok. Du er den eneste som får meg til å føle meg så bra, men så jævelig på en og samme gang. Jeg føler ikke at jeg er fin nok for deg, jeg føler meg ikke pen, tynn, snill eller morsom nok for deg. Jeg er redd for at du skal slutte å snakke til meg, og at du bare bruker meg… Fordi jeg er ikke sikker. Vi er ikke sammen, trur jeg… Det er vanskelig å vite med deg. Vi har hatt sex, men du tar ikke hensyn til meg. Jeg har ikke lyst til å miste deg, jeg vil at du skal ta meg med på alle festene du er på. Jeg vil at du skal kysse meg i gangene på skola. Jeg vil at du skal vise meg frem til alle vennene dine, og ikke bare gjemme meg bort i baklomma di. Jeg er ikke noe leketøy. Jeg er en usikker jente som trenger å vite hvor vi står… Jeg er alltid redd for å ta neste steg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, heller ikke hva jeg skal føle. Jeg vet ikke om jeg skal falle for deg. Derfor holder jeg følelsene mine tilbake. Jeg vil ikke fortelle deg alt dette. Jeg vil ikke at du skal lese dette heller. I’m just bloggin’ it out.

Velkommen til Isay.no Dette er ditt første innlegg, du redigere eller slette det. Lykke til med bloggen din!